Språk

 

Byen ved Dvina

Klikk for stort bilde

Som bibliotekar har jeg troa på litteraturens kraft. Jeg har troa på boka både som døråpner og inngangsport, så vel som et bindeledd. Gjennom skjønnlitteraturen, dikt, reiseskildringer, men også gjennom populærfaglitteraturen kan vi bli tatt med inn i et annet lands kultur og historie. Gjennom skildringer av mennesker, følelser og lukter, kan det som før opplevdes fremmed og rart bli nærere og mer kjent.

I juni var jeg så heldig at jeg fikk hospitere i Russland. Jeg deltok på det som kalles Presidentprogrammet, der skulle vi bli kjent med hverandre, hvordan vi arbeider og viktige institusjoner. Presidentprogrammet er et samarbeid mellom KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge og Det russiske Presidentakademiet for nasjonal økonomi og offentlig forvaltning.

Hospitantoppholdet mitt gikk til byen ved Dvina og ble gjennomført hos kulturenheten i Arkhangelsk Oblast. I løpet av en kort uke besøkte jeg diverse museum som Arkhangelsk historiske museum, Primorey muesum for handel og håndverk, utendørsmuseet for tradisjonell arkitektur og det maritime museet. Overalt ser du spor av vår felles historie og likhetstrekk i både arkitektur og håndverk, så vel som spor av dagens folk til folk samarbeid. Vertskapet mitt for turen var Olga Shepureva og Maria Dorofeeva. Begge jobber ved den internasjonale avdelingen på Arkhangelsk regionale vitenskapelig bibliotek.

Nært samarbeid

Finnmark og Arkhangelsk har historisk hatt tette bånd gjennom handel og fiske. Etter murens fall ble samarbeidet igjen tatt opp. I 1993 ble Barentssamarbeidet etablert og i 2013 ble en egen avtale mellom Finnmark fylkeskommune og Arkhangelsk oblast formalisert. Denne avtalen omfatter også Finnmark fylkesbibliotek.

Russland, dette enorme nabolandet som vi deler litt under 200 kilometer med fysisk grense med, kan virke litt skummelt og ganske så ukjent og fremmed. Som «søring» var mye av vår felles historie ukjent for meg før jeg flyttet til Finnmark. Og det er med ydmykhet jeg har oppdaget hvor mye jeg ikke vet.

Arkhangelsk gjennom litteraturen

Første dagen i Arkhangelsk fikk jeg låne en bok på biblioteket som jeg ble anbefalt å lese gjennom oppholdet. Boka «The House by the Dvina: A Russian Childhood» av Eugenie Fraser er en selvbiografi som tar for seg årene 1912 til 1920, sett gjennom et barns øyne. Eugenie Fraser, halvt skotsk og halvt russisk, ble født i Arkhangelsk i 1905 og flyktet som resultat av revolusjonen til Skottland hvor hun døde i 2002. Gjennom boka hennes får man et innblikk i Arkhangelsk slik det var før revolusjonen. Boka er rik på skildringer av både mennesker, lukter og smaker, men har også en sårhet over det som ble tapt. Når man leser boka må man ha i mente at Fraser hadde en rimelig privilegert barndom i et Russland hvor kontrastene var enorme, men boka lar deg likevel komme litt under huden på Arkhangelsk og dets historie, kultur og folkesjel.

Da jeg kom hjem var jeg nysgjerrig på hvilke flere litterærere inngangsporter som måtte finnes der ute. Dessverre er det lite som er oversatt, men hvis du er nysgjerrig på deler av vår felles historie kan «Vinter i Seregovoskogen: erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland» av Egil Abrahamsen være en aktuell bok. På begynnelsen av 1900-tallet så flere norske forretningsmenn store muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir. Egil Abrahamsen var en av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland. Og boka er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode fra han reiste dit som femtenåring. Også her finner man gode iakttakelser om folkelivet i Russland, og får også høre om de dramatiske årene under revolusjonen og borgerkrigen.

En annen bok hvor deler av historien omhandler relasjonen mellom Norge og Arkhangelsk er Britt Karlsens debutroman «Koffardikapteinen». Her seiler koffardikapteinen Rasmus Christensen fregatten "Venus" til Arkhangelsk for å hente korn og forsyninger mens Napoleonskrigene pågår for fullt og engelskmennene har blokkert alle hav og havner. Men dette er mer en roman om det norske sjøliv og nordlandsliv hvor kjærligheten Maren Marie på Lødingen prestegård står i sentrum, enn det er en inngangsport til Arkhangelsk.

Nasjonal bibliotekdag

Den 1. september var det Nasjonal bibliotekdag. I år er temaet det internasjonale Norge og flerspråklig litteratur. Gjennom de norske bibliotekene kan man få tilgang på litteratur på over 70 språk. Her finnes både populære forfattere på originalspråket, så vel som norsk litteratur oversatt til alt fra urdu til swahili, til polsk for å nevne noe. Litteraturen har en egen evne til å vekke tanker, minner og engasjement hos mennesker på tvers av språk, kultur, alder og referanser. Tilgang på litteratur på morsmål er viktig, skal man lære språk er det å lese selve nøkkelen. Men også om du er nysgjerrig på et land eller en kultur er litteraturen et anbefalt sted å starte. Så hva med å låne deg en bok på hjertespråket ditt, børste støv av den gamle skoletysken, eller lån deg en bok om og fra et land du alltid har hatt lyst til å besøke.

Kontaktpersoner

Veronicha Angell Bergli
Rådgiver
78 96 59 23