Språk

 

Hanna Resvoll-Holmsen : arktisk forskerpioner

Arktisk forskerpioner og fotograf Hanna Resvoll-Holmsen sto på barrikadene allerede i 1907. Vi feirer kvinnedagen 8. mars med markering av henne. Hanna Resvoll-Holmsen var botaniker, vitenskapskvinne, fotograf, naturverner og lyriker.


Her er et portrett av Hanna tatt i Adamsfjordfossen i Laksefjord, Lebesby. Her står hun med botanikerkassen og teltet sitt. Bildet er eid av Norsk Folkemuseum. - Klikk for stort bildeHer er et portrett av Hanna tatt i Adamsfjordfossen i Laksefjord, Lebesby. Her står hun med botanikerkassen og teltet sitt. Bildet er eid av Norsk Folkemuseum. Hanna Resvoll-Holmsen

Hanna reiste allerede i 1907 med en norsk ekspedisjon til Svalbard, som eneste kvinnelige forsker i en gruppe med mannlige forskere. Ekspedisjonen var støttet av selveste fyrst Albert av Monaco. Hanna reiste på eget initiativ, utstyrt med gevær, fotoutstyr, telt, plantepresse og botaniser-kasse. Hun blir Svalbards første kvinnelige forsker og reiste også tilbake i 1908, denne gangen med en ekspedisjon ledet av Adolf Hoel. Med i gruppen var også polfarer Hjalmar Johansen og statsgeolog Gunnar Holmsen.

 

Hanna Resvoll-Holmsen mottok i 1909 et stipend som muliggjorde en reise til Øst-Finnmark. Målet med reisen var å registrere Norges arktiske vegetasjon i Finnmark.

«På denne turen ble hun mer skremt enn hun hadde vært blant isbjørn på Svalbard: fulle menn nærmet seg teltet hennes. Hun fikk skremt dem vekk ved å dekke til hodet med fotoapparatet og det svarte fotokledet og springe brølende ut av teltet.»

 

Naturvernforbundet skriver: «Hanna blir satt i land på nordvesthjørnet av Spitsbergen, hvor hun skal registrere planter på steder ingen botaniker tidligere har satt sin fot. Gjennom to somre streifer hun rundt, alene i flere uker om gangen i villmarka, blant isbjørn, sel, rein og sjøfugl.» Hun registrerte planter som ble gitt til fyrst Albert og hans oseanografiske museum i Monaco. De to ble gode venner på Svalbard, og da fyrsten åpnet museet i 1910 var Hanna til stede på åpningen. Samme år var hovedoppgaven hennes ferdig, og hun avla eksamen som den desidert beste kandidaten ved matematisk-naturvitenskapelig institutt det året.

 

I 1913 ble hovedoppgaven «Observations botaniques» publisert på fransk i Monaco, i den vitenskapelige serien til det Oseanografiske museet, og i 1927 utkom Svalbards flora, en popularisert utgave av hovedoppgaven.

Hennes forskningsbidrag ble tillagt stor betydning i den prosessen som førte til Svalbardtraktaten (SNL) og at Svalbard ble norsk territorium.

 

Hanna Resvoll-Holmsen reiste også til Finnmark og besøkte blant annet Kjøllefjord og Varanger-området hvor hun fotograferte både mennesker og landskap. Først i 1973 ble det opprettet nasjonalparker på Svalbard, men det ble innført alminnelige fredningsbestemmelser i 1928, og to større områder med botanisk verdi ble fredet i 1932. Naturvernforbundet skriver at det er ingen tvil om at Hannas innsats bidro til vern av Svalbard! Hun har fått en elv, en slette og flere vann oppkalt etter seg på Svalbard. Fra 1921 til 1938 var hun dosent i plantegeografi ved Universitetet i Oslo.

 

Nasjonalbiblioteket og Norsk Folkemuseum eier også en stor samling fotografier av Resvoll-Holmsen. Finnmark fylkesbibliotek er så heldig å ha i vår samling en liten bildeserie som hun har kalt «Det Nordlige Nordland», en vakker samling bilder av natur og folket hun møtte på sine turer. Du kan ta en titt på hennes velkomponerte bilder her.

Fant du det du lette etter?